Modell 180/190.
Ponton-Mercedes.

Konseptet ga ikke bare mulighet for lavere luftmotstand og mindre vindstøy, men også en betydelig romsligere kupé.

En annen nyhet i historien til Mercedes-Benz personbiler bestod i et selvbærende karosseri som var fast sveiset sammen med ramme-gulv-systemet.

I januar 1954 ble 120-serien utvidet med modellen 180 D, som med unntak av dieselmotoren hentet fra 170 DS, det elektriske anlegget på 12 V og endret bakakselutveksling var identisk med sin bensindrevne søstermodell.

Den 1,9 liters dieselmotoren med 50 hk hadde man utviklet ut fra den bensindrevne motoren til 190-modellen. Den økte effekten og roligere motorgangen i forhold til 180 D gjorde umiddelbart den nye dieselmodellen til en storselger.

I august 1959 ble de firesylindrede modellene 180, 180 D, 190 og 190 D presentert i modernisert form. I stor grad uten tekniske endringer ble de omarbeidede modellene, med de interne betegnelsene 180 b, 180 Db, 190 b og 190 Db, presentert med nyheter i front-og hekkpartiet: flatere motorpanser, bredere og lavere grill, mer massive støtfangere. Man hadde også omarbeidet baklyktene, som nå var utstyrt med integrerte reflektorer som på coupeene og cabrioletene. Andre modelloppgraderingstiltak gjaldt utformingen av kupeen og bidro til en forbedring av den passive sikkerheten.

Modellene 180 og 180 D ble fortsatt produsert, til en viss grad som utgående modeller, men de hadde gjennomgått en del tekniske endringer som kom til uttrykk i de interne modellbetegnelsene 180 c og 180 Dc.

Da produksjonen av modellene 180 c og 180 Dc opphørte i oktober 1962, gikk Ponton-æraen mot slutten hos Daimler-Benz etter ni år. I dette tidsrommet hadde totalt 442 963 eksemplarer av modellene 180 – 190 D blitt til i Sindelfingen, derav 437 310 sedaner og 5653 chassiser med delkarosseri.

Mens Mercedes-Benz selv bare produserte en firedørs sedan, utviklet karosseribyggeren Binz ulike karosserivarianter, bl.a. flerbruksbiler, som ble solgt gjennom Mercedes-forhandlere.