Alt startet med et chassis, et lasterom og en idé: å transportere varer raskere, mer pålitelig og mer fleksibelt enn noen gang tidligere. Da Carl Benz lanserte «Combinations Delivery Vehicle» i 1896, var det mer enn et kjøretøy – det var starten på en helt ny kjøretøykategori. Samtidig utviklet også Gottlieb Daimler nyttekjøretøy. 130 år senere spenner Mercedes-Benz sin portefølje av nyttekjøretøy fra helelektriske varebiler til digitalt tilkoblede varebiler med stor lastekapasitet. I mellomtiden har flere generasjoner kjøretøy satt sitt preg på hele bransjer, endret logistikken og gjort hverdagen enklere for mennesker i arbeid. Denne siden forteller historien om Mercedes-Benz – fra de første kjøretøyene i det tyske keiserriket til dagens nye Van Architecture. Enten du er interessert i klassiske Mercedes-Benz-modeller eller moderne klassikere (youngtimere), finner du mye spennende å utforske her.
På slutten av 1800-tallet var verden preget av teknologiske fremskritt. Industrialiseringen skjøt fart, byene vokste, og behovet for varetransport økte. Hestekjerrer dominerte fortsatt veiene, men de første bilene begynte å gjøre sitt inntog – fortsatt sjeldne, fortsatt et fascinerende syn. I 1896 introduserte Carl Benz verdens første varebil og la grunnlaget for en utvikling som skulle forandre logistikkens historie for alltid.
Nyttelast tilpasset behovet: Benz Gaggenau EK 1 (fra 1907)
Fra 1907 ble det produsert et omfattende program av varebiler ved fabrikken i Gaggenau. EK 1 hadde en nyttelast på opptil 1,5 tonn – et tydelig bevis på at Benz allerede den gang betraktet varebilen som en egen kjøretøykategori..
Den første i sitt slag: Benz Combinations Delivery Vehicle (1896)
En varebil bygget på «Velociped»-chassiset: 1,8 kW, 300 kg nyttelast og en topphastighet på 30 km/t. Små tall, stor betydning – startskuddet for 130 år med varebilhistorie.
En ny start etter sammenslåingen: Mercedes-Benz L 1 (1926)
I 1926 ble L 1 den første varebilen fra det nyetablerte Daimler-Benz AG – moderne, svært lettmanøvrert og utviklet med tanke på bytrafikk.
Fart for næringslivet: Mercedes-Benz L 1000 Express (1929)
Basert på personbilen Mercedes-Benz 260 Stuttgart ble det utviklet en varebil med ett tonns nyttelast – økonomisk, rask og pålitelig. Som det sto i brosjyren fra 1930: «Alltid klar til innsats.»
Stil møter funksjon: Mercedes-Benz L 300 (1932)
L 300 var basert på den vellykkede personbilmodellen 170. Med sitt elegante design fungerte den utmerket som et mobilt reklamekjøretøy, samtidig som den var robust nok til å transportere ømfintlig last på dårlige veier.
By, land og postdistribusjon: Mercedes-Benz L 70 / L 1500 (fra 1936)
L 70-serien introduserte nye lette lastebiler med modeller som L 1100 og L 1500. Enten de ble brukt som lastebil med plan, varebil, buss, spesialchassis eller til andre formål, fant de sin plass overalt.
Komfort – også på jobb: Mercedes-Benz 170 V varebil (fra 1937)
Uavhengig hjuloppheng, pendelaksel og en velprøvd firesylindret motor: Som varebil var 170 V et uttrykk for prinsippet som fortsatt preger Mercedes-Benz i dag – teknologi utviklet for å gjøre hverdagen enklere for mennesker.
Fabrikkene var ødelagt, men behovet var enormt. Produksjonen ble gjenopptatt i 1946 – med en lastebil med plan basert på en modell fra før krigen. Det ble starten på et bemerkelsesverdig nytt kapittel.
En krevende ny start: Mercedes-Benz 170 V varebil (fra 1946)
I mai 1946 ble en lastebil med plan, basert på den velprøvde personbilmodellen 170 V, Mercedes-Benz sitt første kjøretøy etter krigen. Ved utgangen av 1949 var det produsert 1 650 eksemplarer – til tross for stor mangel på materialer.
Riktige kjøretøy til riktig oppgave: Mercedes-Benz L 319 / O 319 (fra 1955)
I 1955 kom pionerene innen moderne varebiler: «Düsseldorfer Transporter», Mercedes-Benz L 319, og den avledede Mercedes-Benz O 319. Til sammen rullet rundt 123 000 kjøretøy av samlebåndet frem til 1968.
Oljekrisen, Tysklands gjenforening og fremveksten av netthandel endret logistikken grunnleggende. Mercedes-Benz holdt tritt med utviklingen ved å ta sikkerhetsteknologi fra personbilene inn i varebilene og utvikle modellvarianter som var skreddersydd for profesjonell bruk.
Mercedes-Benz L 206 D / L 306 D – «Harburg-varebilen» (fra 1971)
«Sparbrummer» fanget tidsånden. Under og etter oljekrisen i 1973 utmerket Harburg-modellen seg med drivstoffeffektive dieselmotorer, frontmontert motor, forhjulsdrift og sikkerhetsløsninger hentet fra Mercedes-Benz personbiler.
252 varianter: Mercedes-Benz T 1 – «Bremen-varebilen» (fra 1977)
T 1 ble omtalt som «Mercedes-Benz blant varebiler»: 252 varianter, opptil 9,6 m³ lasterom og et kort frontparti med deformasjonssone. En ekte arbeidshest – og grunnlaget for en hel generasjon campingbiler – med rundt 945 000 produserte eksemplarer.
Store oppgaver, smarte løsninger: Mercedes-Benz T 2 (fra 1986)
Med totalvekt fra 3,5 til 7,5 tonn, lasterom på opptil 15,4 m³ og tre akselavstander kombinerte Mercedes-Benz T 2 høy lastekapasitet med god ergonomi. Takket være tilgjengelig firehjulsdrift leverte den også svært gode egenskaper utenfor allfarvei.
Den allsidige: Mercedes-Benz MB 100 (fra 1987)
I 1987 ga MB 100 begrepet allsidighet en ny betydning. Med varianter som spente fra varebiler til bobiler var den kompakt nok for trange bygater, samtidig som den var robust nok til å tåle krevende bruk – hver eneste dag.
Mercedes-Benz Vario – kapasitet møter praktiske løsninger (fra 1997)
Vario erstattet T 2 og tilbød en nyttelast på opptil 4,4 tonn samt et fleksibelt konsept som kunne tilpasses nær sagt alle bransjer. I 1997 lød budskapet: «Vario-modellen som ennå ikke finnes, er ennå ikke oppfunnet.»
Vaneo – allsidighet basert på A-Klasse (fra 2001)
Basert på A-Klasse kombinerte Vaneo egenskapene til en familiebil, et fritidskjøretøy og en romslig stasjonsvogn. Som en ekte allrounder tilbød den fleksibilitet som passet en variert hverdag.
Kompakt og elektrifisert: Citan, T-Klasse og EQT (fra 2012)
Citan ble lansert i 2012. Andre generasjon – og den helelektriske eCitan – fulgte i 2021. Året etter utvidet T-Klasse modellprogrammet på personbilsiden. I 2024 ble den helelektriske EQT en del av porteføljen.
X-Klasse – åpen for nye ideer (fra 2017)
Mercedes-Benz gikk inn i pickup-segmentet i 2017 med X-Klasse. 470-serien med åpent lasteplan ble utviklet i samarbeid med Renault–Nissan og var en del av modellprogrammet frem til 2020.
Nysgjerrig på dagens Sprinter?
Som den første varebilen med stjernen fikk den et navn i stedet for et anonymt modellnummer. Og navnet var mer enn bare fengende – det beskrev selve kjøretøykonseptet, blant annet når det gjaldt kjøreegenskaper og komfort. Kundene fikk en kombinasjon som den gang var unik: selvbærende karosseri, uavhengig hjuloppheng foran og ABS med automatisk bremsedifferensial som standard. I 1995 representerte dette sikkerhet på et internasjonalt premium-nivå. Sprinter introduserte også Mercedes-Benz sin første varebil med dieselmotor med direkteinnsprøytning. Høsten 2003 rullet Sprinter nummer en million av samlebåndet i Düsseldorf. Som det sto i Sprinter-brosjyren fra 2000: «Frem til nå har det nesten vært umulig å bygge en bedre varebil enn Sprinter. Derfor gjorde vi det selv.»
Mer lastevolum, nytt design og ESP® som standard – andre generasjon Sprinter hevet standarden nok en gang. Internt kjent som NCV3 ble den tilbudt med tre akselavstander, fire lengder, tre takhøyder og tillatt totalvekt fra 3 til 5 tonn. Nye CDI-dieselmotorer med BlueEFFICIENCY-teknologi reduserte drivstofforbruk og utslipp betydelig. I 2016 utvidet en 5,5-tonnsvariant bruksområdene ytterligere. Mercedes-Benz Industry and Bodybuilder Center sørget for at nær sagt alle kundetilpasninger kunne leveres direkte fra fabrikk.
Den tredje generasjonen fikk et mer strømlinjeformet design, en aerodynamisk optimalisert grill – og et kvantesprang innen oppkobling. Som den første varebilen fra Mercedes-Benz ble Sprinter utstyrt med MBUX multimediesystem. «Hei Mercedes» fant dermed også veien inn i varebilhverdagen. Forhjulsdrift ble introdusert som et nytt alternativ, sammen med Active Distance Assist DISTRONIC og et bredt motorprogram med ytelser på opptil 140 kW. I 2020 kom eSprinter, og fra 2023 tilbyr andre generasjon en rekkevidde på opptil 478 kilometer, avhengig av batteristørrelse. I 2025 rullet den femmillionte Sprinter av samlebåndet ved fabrikken i Charleston (USA) – en eSprinter.
Vil du vite mer om Vito?
Vito fra 1995 var Mercedes-Benz sin første mellomstore varebil utviklet med komfort på personbilnivå som et gjennomgående mål. Skivebremser på alle hjul, ABS, kollisjonspute for føreren og MacPherson-fjærbein foran var standard – sikkerhetsnivået var dermed på høyde med en personbil. Med en høyde på 1,89 meter fikk den plass i de fleste parkeringshus. I 1996 fulgte personbilen V-Klasse som en mer eksklusiv variant, med luftfjæring som standard og individuelle bakseter som kunne flyttes eller tas ut etter behov. Samme år ble også Marco Polo lansert som et kompakt fritidskjøretøy.
I 2003 kom en helt ny generasjon Vito på markedet – denne gangen med bakhjulsdrift i stedet for forhjulsdrift, og som den første i segmentet også med firehjulsdrift som tilvalg. Med tre karosserilengder, to takhøyder og motorer opptil V6 vokste den nye Vito bokstavelig talt med oppgavene. Samtidig posisjonerte Mercedes-Benz Viano som en mer eksklusiv variant med forbedret støydemping, materialer av høy kvalitet og et tydelig fokus på familier og persontransport. I 2010 fikk modellserien en omfattende oppgradering, og med den batterielektriske Vito E-CELL kom en første smakebit på elektrifiseringen av segmentet.
I 2014 hadde tredje generasjon Vito verdenspremiere – større, tryggere og mer allsidig enn noen gang. Med uendret akselavstand vokste 447-serien med opptil 130 millimeter i lengde, noe som ga mer plass til både last og passasjerer. Som den eneste i sitt segment leverte både Vito og personbilen V-Klasse frontkollisjonsputer og beltevarsling som standard – også i innstegsmodellene. Standardmontert Sidevindassistent var også en viktig sikkerhetsfordel. I 2020 fikk modellen en omfattende oppdatering med OM654-dieselmotorfamilien, DISTRONIC og AIRMATIC luftfjæring.
Med eVito brakte Mercedes-Benz elektrisk mobilitet inn i den daglige varebilhverdagen i 2018. Stillegående i bytrafikken viste eVito at elektrisk drift og praktisk nytte for næringslivet går hånd i hånd. I 2020 fulgte personbilutgaven EQV som en helelektrisk V-Klasse for persontransport. Sammen markerer de overgangen fra forskning til serieproduksjon – fra de første forsøkene med Vito E-CELL i 2010 til en moden elektrisk drivlinje som en del av det ordinære modellprogrammet.
V-Klasse ble lansert i 1996 som en videreutvikling av 638-serien – bygget på samme plattform som Vito, men med en annen ambisjon: en romslig premium-MPV (personbil med fleksibelt interiør) i stedet for en varebil, individuelle seter i stedet for lasterom og luftfjæring i stedet for stålfjærer. Opptil syv voksne med bagasje kunne reise komfortabelt, og baksetene kunne plasseres individuelt eller tas helt ut. Samme år kom den kompakte Marco Polo – V-Klasse i rollen som fritidskjøretøy. Med tredje generasjon i 2014 (447-serien) fikk V-Klasse et enda tydeligere premiumuttrykk med støtfangere i bilens farge, MULTIBEAM LED-frontlykter og AMG Line.
Ett spørsmål har fulgt varebilhistorien gjennom 130 år: Hvordan ser morgendagens varebil ut? Varebilene fra Mercedes-Benz har alltid vært drevet av ambisjonen om å finne svaret – med hver modell, hver generasjon og hver teknologiske innovasjon. Dagens svar er den nye Van Architecture: en felles plattform for alle kommende modeller, både elektriske og konvensjonelle, med oppkoblet teknologi og utviklet konsekvent med utgangspunkt i behovene til både profesjonelle og private kunder. Med introduksjonen av VLE som en elektrisk luksus-MPV (flerbruksbil) har denne visjonen allerede begynt å ta form. Her kan du oppleve hvordan pionerånden fra 1896 fortsatt driver utviklingen fremover i dag.
